Hopp til hovedinnhold

Prosess og rådgivning / 4 minutter /

Endringsmotstand?

"Endringsmotstand" blir ofte brukt som forklaring på hvorfor man ikke får til de endringene man ønsker. Jeg tror det handler mer om hvem som ønsker endringene og hvordan de jobber for å få dem til.

Lederes hovedoppgave er å forbedre systemet som folk jobber i. Dette er ikke noe jeg har funnet på selv, men noe Deming sa for veldig mange år siden. Og jeg er enig:

"The aim of leadership should be to improve the performance of man and machine, to improve quality, to increase output, and simultaneously to bring pride of workmanship to people. Put in a negative way, the aim of leadership is not merely to find and record failures of men, but to remove the causes of failure: to help people to do a better job with less effort." (https://blog.deming.org/2012/12/dr-deming-on-leadership/)

I denne påsken har jeg grublet litt på dette - også koblet til begrepet endringsmotstand. I en jobb - og i privatlivet - har vi et sett av oppgaver som vi skal utføre. Hvor stor frihet vi har til å utføre jobben slik vi vil avhenger blant annet av hvor repeterbar jobben er. Dess mer repeterbar, dess mer vil man typisk ønske å standardisere. Oppvask består av et sett av arbeidsoppgaver der man typisk har sin faste rekkefølge på arbeidsoppgavene. Og man kan ha diskusjoner om både rekkefølge og hvilke oppgaver som hører med når man skal ta oppvasken sammen med noen andre.

Nå har det vært påske, og jeg fikk familiebesøk på hytta. Oppvaskmaskin er det ikke montert i kjøkkenet fra 60-tallet, så man får mange anledninger til å dele oppvasken. Jeg har min rekkefølge av oppgaver (prosess), først vinglass, så vann/melk/juice-glass, deretter lettskylte tallerkener, og så bestikket som skylles i vannet før jeg tapper ut vannet og starter nytt vann for bestikket. Alt settes rett i tørkestativet uten å skylles. Du har sikkert allerede tenkt "neimen, det er ikke slik man skal vaske opp", og det viser hvor mange rekkefølger man kan ha.

Den faktiske vaskekummen

Den faktiske vaskekummen


Utfordringen denne påsken var skyllingen etter at man har vasket. Jeg gjør altså ikke det. Jeg husker ikke når jeg sluttet å skylle etterpå, men det er ganske mange år siden. Jeg tror det var noe jeg leste en gang om at oppvaskmiddelet gir en beskyttende hinne. Nå som fars smarte og trivelige kone kommenterte at hun alltid skylte, gikk jeg litt i forsvar og fortalte at jeg hadde lest at man ikke skulle skylle. Og så Googlet jeg for å finne en artikkel som bekreftet at jeg hadde rett. Den har jeg ikke funnet ennå... Den eneste debatten (rundt skylling etterpå) går på om man skal skylle i kaldt eller varmt vann. (Må kanskje skyte inn at jeg alltid skyller trefjøler og sleiver i kaldt vann.)

Så hvorfor sluttet jeg å skylle? Var det pga vannforbruket? Fordi varmtvannstanken var for liten til å tåle både oppvask og skylling? Fordi vi bare hadde en vask, og ikke utslagsvask der vi bodde i studietiden? Nå har jeg utslagsvask og kan forsåvidt begynne å skylle, så da skulle man tro at jeg gjorde det neste gang jeg vasket opp. Men jeg gjorde det ikke neste morgen heller - selv om far og kona hadde dratt hjem og jeg kunne endre prosess uten å måtte innrømme at hun hadde rett. Og der kommer endringsmotstanden inn. Før jeg vil begynne å skylle etterpå må jeg først finne ut om det virkelig er nødvendig. Jeg aksepterer ikke at noe jeg har latt være å gjøre i mange år ikke har vært bra. Derfor må jeg sette meg inn i hvorfor man mener at det skal skylles - er det konvensjoner, eller er det en reell grunn. Og gjelder det da bare at man vil unngå såperester eller handler det også om bakterier? Men dette tar tid, og ved å fortsette som jeg har gjort sparer jeg både strøm og vann. Siden jeg hverken kjenner såpesmak av glass og kopper, eller har problemer med bakterier - hvorfor skal jeg skifte framgangsmåte da? Nei, inntil videre fortsetter jeg som før.

Mange av arbeidsoppgavene vi gjør på jobben er satt sammen av erfaringer med gode måter å løse oppgaver på - erfart enten av oss eller av de som har lært oss jobben. Mye av det vi gjør har vi tenkt ut smarte måter å løse på - gjerne over lang tid. Og så kommer det plutselig noen og forteller oss at det ikke er rett måte å gjøre det på. Selv om det har fungert fint i alle år. Hva slags grunnlag har noen for å fortelle oss det? Hvorfor skal jeg stole på dem? Hvis jeg bytter framgangsmåte betyr det at jeg ikke har vært så smart som jeg trodde jeg var? Jeg har jo alltid tenkt og lagt hjertet mitt i å gjøre jobben så godt som mulig.

Så: hvis du skal få meg til å bytte framgangsmåte må jeg få lov til å utforske måten jeg jobber på i dag, og selv finne ut at noe kan gjøres annerledes. Gjerne med inspirasjon fra spørsmål du stiller.

Deming: http://asq.org/learn-about-quality/total-quality-management/overview/deming-points.html