Hopp til hovedinnhold

Design og UX / 4 minutter /

Er du innafor eller utafor?

Vi lever i en verden der digitaliseringen har infiltrert de fleste arenaer. Vi har gått fra å himle med øynende over bruk av mobiltelefon, til en verden der tekniske duppeditter av alle slag har blitt allemannseie. Vi har gått fra en tid der nettbanken var et frivillig valg for teknologiske innovatører, til en tid der digital kommunikasjon med innbygger er den lovpålagte hovedregelen i offentlig forvaltning.

Digitaliseringen bidrar uten tvil til effektivisering, underholdning og sosialisering for de aller fleste. Men hvordan påvirker det de som av ulike årsaker står utenfor det digitale fellesskapet?

Vårt rike digitale liv

Takket være teknologisk utvikling og gode grunnforhold lever nordmenn flest et rikt digitalt liv.

Sosialt liv og underholdning

Vi lever ut sosiale liv og profileringsbehov ved hjelp av Facebook, TikTok, Twitter, LinkedIn, Instagram, Snap og Whatsapp. Vi leter etter kjærligheten ved hjelp av apper som Happn og Tinder. Vi har skippet lineær TV til fordel for strømmetjenester som Netflix og HBO.

Praktisk hjelp i hverdagen

På privaten leser vi også aviser på nett, kjøper digitale bussbilletter, bestiller mat og transport ved hjelp av digitale apper og henter pakker i pakkeautomater.

Personlig økonomi

Vi betaler regninger i nettbanken, overfører penger via bank på mobil, og leverer inn skattemeldingen digitalt. Vi bruker Vipps for betaling til fremmede mennesker når vi har kjøpt noe på finn.no og for oppgjør av utlegg med venner når vi har vært på hyttetur.

Helse

Helsen tar vi vare på ved å bruke treningsklokker og treningsapper. Vi bruker nettet for å bestille legetimer og resepter, og for å sjekke svar på blodprøver og koronatester. Vi sender digital sykmelding og holder helsteangsten i sjakk (eller i live) ved å google flere symptomer enn vi burde.

Arbeidsverktøy

På jobben har vi utvidet det digitale repertoaret til å omfatte digitale møter, digitale tavler, og digitale konferanser.

Men: Hvor riktig er det egentlig å si «vi»?

Men: Hvor riktig er det egentlig å si «vi»?

Hva må til for at vi skal være innafor?

I takt med teknologisk utvikling og økt digitalisering øker også risikoen for «digitalt utenforskap». Det er mange ting som kan spenne beina under ønsket om å delta i det digitale livet.

Digitale ferdigheter

Kompetanse Norge tok i sin undersøkelse fra 2020 utgangspunkt i 41 ulike digitale oppgaver da de spurte rundt 3000 respondenter i den norske befolkningen (16 år og eldre) om hvor mye erfaring de har med disse.

Respondentene fikk så en ferdighetsskår basert på hvor mye erfaring de hadde med de 41 oppgavene i gjennomsnitt. Fordeling på ulike brukernivå ble da slik: 3 % ikke-brukere, 11 % svake brukere, 25 % middels brukere og 61 % sterke brukere.

Kakediagram som viser fordeling i ferdighetsnivå
Kakediagram som viser fordeling i ferdighetsnivå

Diagrammet viser andelen brukere fordelt på de fire brukernivåene.

Seniorer og ikke-sysselsatte er de mest sårbare

Ifølge Kompetanse Norge er høy alder, lavt utdanningsnivå, lav husholdningsinntekt, mindre sentralt bosted og svak tilknytning til arbeidslivet faktorer som øker sannsynligheten for å ha svake grunnleggende digitale ferdigheter og å bli utestengt digitalt fra samfunnet. 

Kort oppsummert er det seniorer og ikke-sysselsatte som kommer dårligst ut.

Det holder ikke med digital kompetanse

Det holder ikke med digitale ferdigheter alene. Vi er også avhengig av godt nok internett, digitale enheter, digital ID og tilgang på printer og scanner. Vi må også ha gode nok lese- og skriveferdigheter og språkkunnskaper.

Hvorfor faller vi utafor?

Når vi ser på tallene fra Kompetanse Norge, så ser det egentlig ikke så verst ut. Det er jo bare 14 % som er svake brukere eller ikke-brukere. Det er lett å tenke at middels brukere klarer det meste og at sterke brukere klarer nesten alt. Eller?

Ferdighetsnivået er ingen god indikator i praksis

Undersøkelsen til Kompetanse Norge har en svakhet (som de også selv påpeker):

«I beregningen av respondentenes ferdighetsskår teller hver av de 41 digitale oppgavene like mye. Det betyr at erfaring med en digital oppgave som regnes som mer avansert, ikke gir høyere skår enn erfaring med en digital oppgave som regnes som mindre avansert. For eksempel teller bruk av skylagring like mye som å sende og motta en e-post.»

Altså; hvilken gruppering du ender opp i er ingen god indikator på hva du får til i praksis.

I tillegg har vi faktoren med at de fleste digitale gjøremål krever mange ulike ferdigheter. Det hjelper lite at du er proff på bruk av digital ID og mail hvis oppgaven også krever at du skal overføre filer fra en enhet til en annen – og det er noe du ikke mestrer.

Det hjelper lite at du er proff på bruk av digital ID og mail hvis oppgaven også krever at du skal overføre filer fra en enhet til en annen – og det er noe du ikke mestrer.

På toppen av kransekaka har vi brukervennlighet og universell utforming. Står det dårlig til, så skaper det trøbbel også for de sterkeste brukerne. Vi som har utdannelse innen IT og UX sliter også når det er som verst.

Vi som har utdannelse innen IT og UX sliter også når det er som verst.

Andre hindringer

Som nevnt så handler det også om digital ID og tilgang på utstyr og internett. Null problem for oss som har styr på økonomien, råd til duppeditter og bor i et område der internettet er brukbart. Har vi ikke printer selv, så kan vi snike oss til det på jobb når vi sjelden en gang har bruk for det. Innafor!

Dessverre så er det sånn at de som ikke oppfyller disse kriteriene ofte er mennesker som allerede er i vanskelige livssituasjoner, eller av andre grunner allerede faller utafor på en eller flere arenaer.

Klarer du det?

Etter å ha jobbet med utvikling av digitale løsninger til noen av de mest sårbare blant oss, har jeg fått litt innsikt i hva som er vanskelig. La oss ta det å søke om hjelp fra det offentlige som et eksempel. Hvordan ville du klart deg?

Case: Du trenger hjelp. Du må finne ut om du har krav på hjelp i din situasjon, hos hvem du kan få hjelp og hva du må gjøre for å søke om hjelp. Du finner til slutt frem til et digitalt søknadskjema der du må svare på mange spørsmål du ikke har svaret på uten å gjøre litt research. Så må du finne og legge ved dokumentasjon som bekrefter eller utdyper svarene dine.

Dette må du få til for å søke om hjelp

Ut ifra oversikten til Kompetanse Norge tenker jeg at aktuelle ferdigheter vil kunne være å

  • finne informasjon etter behov ved hjelp av søkemotor
  • å velge gode søkeord og vurdere treffene ut fra hva du søkte etter
  • få oversikt og kunne navigere på en hjemmeside
  • finne bestemt informasjon du trenger på offentlige nettsider
  • overføre filer fra en enhet til en annen, for eksempel fra mobil eller kamera til datamaskinen
  • bruke 2-trinns bekreftelse ved pålogging og digital ID
  • koble deg til eller fra internett på mobiltelefonen via wifi eller mobilnett
  • sende eller motta e-post
  • sende dokumenter/bilder som vedlegg til e-post
  • taste inn og endre opplysninger i ulike nettskjema
  • gi meningsbærende filnavn for å finne igjen og organisere dokumenter og filer

Kompliserende faktorer

Det ser ikke så ille ut? Ta med i beregningen at du må innom mer enn ett offentlig nettsted med mye informasjon og til dels vanskelig språk.

Se også for deg hvordan du vil gå frem for å finne dokumentasjon på arbeidsforhold (om du har), skattbar inntekt siste tre måneder, skattemeldingen for i fjor, hvor mange barn og voksne du forsørger, hva legen sier om helsesituasjonen din og hvilke utgifter du har hatt.

Hva om du ikke har PC eller Mac? Vet du hvordan du får lastet ned skattemeldingen, og hvordan du får lastet den opp igjen i søknaden fra mobil? Hva med legeattesten som du har på papir? Hvordan digitaliserer du den inn på mobiltelefonen din? Går du på biblioteket for å bruke scanneren? Hva med lønnsslipp?

Hvordan slår du sammen flere skjermbilder til å bli ett dokument? Hva gjør du om får feilmelding når du laster opp lønnsslippen fordi den er kryptert? Hvordan løser du det?

Hva om du har dårlige norskkunnskaper, dårlige leseferdigheter eller nedsatt funksjonsevne? 

Historier fra virkeligheten

Har du lyst å vite mer om hva som kan være vanskelig, og hvem som faller utafor? På Booster i mars fortalte jeg blant annet om hvordan det gikk da Anne (82) skulle delta på digital generalforsamling, og hvorfor selvbetjent søknad ikke er det Gjermund ønsker seg aller mest for de som bor i kommunens boliger.

Her kan du se Ina sitt foredrag på Booster.

Ina Aschim
Ina Aschim