Min bil er større enn din bil

Sortering og sammenligning, det er da ikke vanskelig?!

Så lenge jeg kan huske har jeg kategorisert, sortert og gruppert. Mennesker har et instinkt for dette: spiselige planter, farlige planter, folk vi kjenner godt, folk vi omgås og folk vi ikke vet noe om. Dette er også en oppgave vi ofte gjør digitalt, og da trenger vi konseptene likhet, kategorisering, sammenligning og sortering. For å kunne avgjøre om to ting havner i samme kategori må vi finne ut om de er like. Tilsynelatende enkelt, men her lurer det seg masse artige og utfordrende aktiviteter for barn!

Hvis en datamaskin skal kunne kategorisere eller sammenligne for oss må den få vite nøyaktig hvordan dette skal utføres. Da er det viktig at vi som skal programmere maskinene vet mye om det vi skal gjøre. Aktivitetene hjelper dere å utforske kategorisering og likhet, og kan enkelt gjøres vanskeligere slik at voksne også kan ha glede av disse lekene. Ikke vær redd for å være med, du vil få noen overraskelser selv!

Noen praktiske tips:

• Begynn med et lite sett og utvid når dere har spilt noen runder. Velg ting som har innlysende kategorier, helst bare 2 i første runde. Det er lett for barna å bli overveldet til å begynne med, så å gi dem en «gratis» førsterunde vil gi dem ekstra selvtillit til å prøve vanskeligere problemstillinger.
• La barna sortere slik de vil i begynnelsen, selv om det gjerne er annerledes enn du hadde planlagt. Snakk heller om hvordan det går an å endre kategoriseringen etterpå, eller spør om du kan sortere det for å vise hvordan du ville løst det. Dette er en fin inngangsport til å diskutere hvordan ulike personer tenker forskjellig.
• Introduser strengere regler etterhvert som barna blir kjent med spillet
• Unngå å si at noe er feil løsningsmessig. Spør heller åpne spørsmål om hvordan folk tenker ulikt. Hvis de kategoriserer med flere kategorier enn planlagt, kan du feks spørre «Men hva hvis vi bare har to esker å lagre dette i?»
• Demonstrer spillet ved å kategorisere et sett selv (hvis de ikke kommer igang på egen hånd)
• Dersom barnet går lei og går sin vei, la sette med ting ligge ute en stund. Du kan også kategorisere det på en annen måte og la barna oppdage det på egen hånd. Plutselig er de i gang igjen!
• De mer kreative aktivitetene krever ferske hoder og modenhet. Hvis barna blir frustrerte, introduser flere regler slik at de ikke må være like kreative for å løse oppgavene. Noen ganger er det mer moro å bare utføre i stedet for å tenke kreativt.

Når er to ting like?

Min sønn på 3 år er veldig opptatt av hus. «Der er mormor og morfar sitt hus!» kommer det entusiastisk fra baksetet i bilen. Men huset til mormor og morfar er i en annen kommune og ser slett ikke slik ut. Etter mange bilturer hvor vi har sett huset til mormor og morfar på riktig mange forskjellige steder kom jeg frem til at fargen på husene var like. Det er jo slett ikke slik jeg kategoriserer hus. Så lenge det ikke er det eksakt samme huset, som ligger på det samme stedet og er bygget opp av de samme materialene er det ikke likt for meg. Men er det dermed sagt at min tolkning av likhet på hus er riktig? Hvis huset er bygget på de samme tekniske tegningene, er det da samme huset? Og hvordan i alle dager er dette relevant for å lære barn om den digitale verden?

Når ting kategoriseres i datamaskiner er det vår oppgave å fortelle hva som er avgjørende for om ting er like eller ikke. Da må vi vite hvilke egenskaper som er viktige. Barn kan utforske dette på mange måter.

Forslag til aktiviteter:

• Finn en rekke ulike ting som kan kategoriseres, for eksempel biler i rødt, biler i svart, noen røde dyr og noen svarte dyr. La barna sortere lekene på egen hånd. Sannsynligheten er stor for at barn sorterer ulikt, noen etter farge og noen etter dyr og biler. Kanskje noen har grove kategorier (bil og dyr), mens andre har mer finkornede (personbil, buss, store dyr, små dyr, pels eller vinger osv). Dette er et flott utgangspunkt for å undre seg over hvordan ulike personer oppfatter verden ulikt.
• Ta vekk noen av lekene (enten leker i en farge, eller alle bilene). La barna kategorisere på nytt, og sammenlign hva som nå bestemmer om noe er likt eller ikke.
• For de som er litt eldre eller har lekt leken noen ganger: finne på så mange ulike kategoriseringer som mulig på det samme datasettet. Vekt, farge, størrelse, første bokstav i navnet er vokal? Kanskje helt andre regler? Her er det bare fantasien som setter grenser. Husk bare at dere skal kategorisere: passer tingen i den ene eller den andre kategorien? Kanskje dere kan konkurrere i å finne på den rareste sorteringen?
• Finn frem et lite knippe med ting og et sett med regler for hva som er likt. Barnas oppgave blir dermed å kategorisere utfra de reglene som er gitt. Varier reglene fra gang til gang
• La barna finne på regler for hvordan settet skal kategoriseres. Denne krever mer kreativitet og egner seg for de litt mer erfarne.
• Kan dere utforske disse konseptene med noe annet enn leker? Hva med å bruke verktøy eller kjøkkenredskaper?

Ulike datasett, og eldstemann sitt forslag til sortering av kjøkkenutstyr-settet. Hvilke andre kategorier kan du finne?

Ulike datasett, og eldstemann sitt forslag til sortering av kjøkkenutstyr-settet. Hvilke andre kategorier kan du finne?

Hva betyr det at en egenskap er viktigere enn en annen? Dersom vi kategoriserer etter størrelse, betyr det også at vi ikke bryr oss like mye om de andre egenskapene en ting har. Bruk tid på å diskutere det å rangere noen egenskaper over andre, og at det kan være ulike egenskaper som er viktige i ulike situasjoner.

Å utforske hva ulike personer tenker på som likt og ulikt kan være vanskelig for barn, for verdensbildet deres blir utfordret selv på helt enkle problemstillinger. Mange voksne synes også dette er vanskelig. Bruk tid på å snakke om hvordan deltagerne oppfatter likhet, hva som er forskjellig og hva som er likt hos de ulike personene. Ofte er det ikke selvsagt hva som er rett selv om det virker sånn oppi hodet! Barna som har prøvd disse øvelsene et par ganger vil lettere se ulike løsninger på problemene de får. Dette er viktige egenskaper å ha med seg når vi programmerer til vanlig, og i livet generelt. Å utforske andre måter å se problemet på gjør at vi kan se flere løsninger og få et bedre bilde av problemet!

Aktiviteter for litt eldre barn:

• Legg frem to ting som er like (du bestemmer hva som avgjør likhet i hemmelighet). La barna resonnere seg frem til hvilke egenskaper som er brukt til å finne ut at de er like. Eksempler på egenskaper som kan være like: antall kanter, antall hjul, kjøretøy vs dyr, samme forbokstav i navnet (på norsk eller engelsk), antall bokstaver i navnet, likt-lydende ord (skinn og kinn).
• Legg frem to ting som er ulike. La barna resonnere seg frem til hvilke egenskaper som er brukt til å avgjøre likhet.
• La barna legge frem objekter som er like eller ulike, og la et annet barn eller en voksen finne ut av hva som avgjør om de er like.

1, 2, 3: Før, underveis og etterpå. Kjøkkenutstyr vs kjøretøy.

1, 2, 3: Før, underveis og etterpå. Kjøkkenutstyr vs kjøretøy.

Når er noe større enn noe annet?

Fra det å sammenligne er veien kort til å sortere og ordne i sekvenser. Alle har hørt varianter av utsagnet «Vår bil er større enn deres bil!». Men hva er det som gjør den ene bilen større enn den andre? Er det volumet på bilen? Er det høyden? Lengden? Makshastighet? Akselerasjon? Hestekrefter? Enhver av disse egenskapene, eller kanskje en kombinasjon av dem, kan brukes til å sortere biler fra minst til størst. Som med å finne ut om to ting er like, kan være ulike måter å sortere på.

Forslag til aktiviteter og ting å undre seg over:

• Sortere farger: Hvordan kan dette gjøres? Etter første bokstav? Etter frekvens? Etter regnbuen? Går det an å si at en farge i det hele tatt er større enn en annen?
• Sorter dyr eller helt andre objekter. Kan du komme på helt andre ting som ikke kan sorteres? Hvis det er flere barn med: kan vi sortere deltagerne? Hvor mange måter kan vi sortere deltagerne på (feks høyde, første bokstav i fornavn, eller første bokstav i etternavn, farge på klær, farge på sko, hvor langt fremme eller bak de sitter i klasserommet, hvem som kom først eller sist inn i klasserommet etter friminuttet osv.)
• La barna bestemme hvordan sorteringen skal gjøres. Det kan være lurt å la et barn bestemme og være datamaskinen og heller la denne rollen gå på omgang enn å prøve å få alle barna til å være enige om reglene.
• Presenter et sorteringskriterie og la barna sortere. Hvis du ønsker å gjøre denne aktiviteten mer “datamaskinaktig”, kan du utnevne et barn til prosessor eller datamaskin, som fysisk utfører selve sorteringen (dette kan gå på rundgang). Her går det an å la en deltager på egen hånd finne ut hvordan sorteringen skal være, sortere objektene eller deltagerne i sekvens, og så må de andre finne ut hva som ligger til grunn for sorteringen.

Hvilke grunnprinsipper har vi utforsket?

I dette innlegget har vi utforsket konseptene sortering, likhet, sammenligning, antagelser og kontekst. Gjennom å utforske hvordan ulike personer sammenligner og sorterer, utforsker vi også hvilke antagelser de ulike personene gjør, og hvilken kontekst de har. Barn som er litt eldre kan godt diskutere hva disse begrepene betyr sammen med deg. En antagelse er noe vi tar for gitt, som vi tenker på om sant uten å måtte sjekke. Hva innebærer dette? Kan dere komme på eksempler på antagelser dere gjør i en dagligdags situasjon som matlaging eller husarbeid? Mitt favoritteksempel er å lage vaffel- eller pannekakerøre. Hvordan hadde en datamaskin taklet instruksjonen «ta to egg, bland i mel, salt, sukker og melk»? Hvor blandes dette? Hvilken type mel? Kan dere komme på andre antagelser vi gjør rundt matlaging? Og hvorfor er dette viktig i en digital sammenheng? Når vi lager programmer som andre bruker, må vi ta høyde for at andre tenker annerledes, og vi må kunne sette oss inn i andres situasjon. Ikke minst må vi være flinke til å fortelle andre (og datamaskinen) hvilke antagelser vi gjør.

De antagelsene vi gjør er ofte avhengig av kontekst, altså omstendighetene rundt en situasjon. Kan dere komme på ulike situasjoner (kontekster) der de antagelsene dere gjør er ulike? Et eksempel kan være hvilken side av veien man skal holde seg på; her vil konteksten avgjøre hvilken side som er riktig. Er du gående, holder du deg på venstre side, mens er du kjørende skal du være på høyre side. Finnes det kontekster der disse antagelsene er usanne? Se om dere kan finne andre eksempler på tilsvarende situasjoner. Kan dere klare å finne tilsvarende situasjoner for programmer dere bruker til vanlig?

Vi gjør antagelser hele tiden, og de varierer naturlig med hvilken kontekst vi befinner oss i. I den virkelige verden går dette som oftest bra, men i den digitale verden må absolutt alle antagelser være tilgjengelige og helt tydelige for at brukerne våre skal klare å bruke programmet på riktig måte. Det er viktig å utforske dette slik at vi bli klar over hva vi antar, hva som er viktig og hva som ikke betyr så mye i den situasjonen vi befinner oss i. Ikke minst er det moro å utforske hvor forskjellig vi tenker om tilsynelatende enkle situasjoner!